Vegnorm
4 Kommunale gater
Gate er en betegnelse på ferdselsåre i et by- eller tettstedsområde. En gate karakteriseres ved et definert rom begrenset av fasader eller annen markert sammenhengende avgrensing. Gater har gjerne kompakt bebyggelse på begge sider, men kan gå langs parker eller jernbaner. Gater har ofte en mer rettlinjet og strammere geometri enn veger, med flere kryss og fortau med kantstein. Ferdselsårer i tettbygde bolig/industriområder i ytre bydeler er også definert som gater.
Dette betyr at de fleste kommunale trafikkarealer er definert som gater og hovedreglene for planlegging og prosjektering er gjengitt i håndbok N100 kapittel B.
Myke trafikanter
For å avgjøre om det skal bygges egne anlegg for myke trafikanter, se krav for de ulike vegklassene. Fortau utløses bl.a. på grunn av årsdøgntrafikk kjørende, årsdøgntrafikk gående, antall boenheter, vegens hastighet, skoleveg, gangvegsystem på tilhørende veger osv. Husk at gående velger vanligvis korteste veg.
Krav om sykkelveg kan utløses for å skape et sammenhengende definert vegnett for sykkel. Målet er å ha et helhetlig, trygt og effektivt gang- og sykkelvegsystem gjennom et område.
4.1 Løsninger for gående
Mange av de alvorligste ulykkene skjer ved påkjørsel av myke trafikanter i kryss i tettbygde strøk. Det er derfor viktig at farten er lav i kryssområder der man også har kryssing med myke trafikanter. Stram utforming av kryss fører til lav fart og kortere kryssingsavstand for gående og syklende. Utformingen må imidlertid ikke gå ut over dimensjonerende kjøretøys fysiske begrensinger
Langsgående gang- og sykkelveg bør trekkes minimum 5m fra primærvegen når den krysser en sekundærveg med mye trafikk. Overgangsfelt bør legges der det er naturlig for gående å krysse, fortrinnsvis i forbindelse med kryssområder.
Overgangsfelt i forbindelse med busslommer skal alltid plasseres bak selve busslommen.
Prinsippskisse for GS-vegers føring gjennom vegkryss
Prinsippskisse for føring av fortau gjennom vegkryssFortau
Definisjon fortau: Anlegg for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein.
- I gater med mange gående og mye sideaktivitet vil en totalbredde på 4 – 10 m gi gode fortau.
- Ved planlegging av fortau som er smalere en 3 m må det søkes dispensasjon fra normen.
- Forkant av kantstein plasseres 0,25 m fra vegens kjørebanekant.
- Eventuell møbleringssone plasseres mot kjørebanen, veggsone kan også brukes til diverse møblering der totalbredden er tilstrekkelig.
- Der fortauet ligger inn til samleveg er det vegen som er dimensjonerende for sidearealet.
Prinsippskisse av fortauTegnforklaring:
- GB - Gangbane
- F - Fortau
- KB - Kjørebane
- KF - Kjørefelt
- S - Skulder
- Si - Sideareal
Gang- og sykkelveger
Definisjons gang- og sykkelveg: Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte.
For at en gang- og sykkelveg skal betegnes som universelt utformet skal den ha fri bredde av minst 3 m.
Der gang- og sykkelvegen ligger inn til samleveg er det vegen som er dimensjonerende for sidearealet mellom gang- og sykkelveg og vegen.
Prinsippskisse gang- og sykkelveg
Sammenstilte krav for fortau og gang- og sykkelveger
Endringer fra sentral vegnormal N100
Fortausbredde er økt til 3 m for å kunne gjennomføre vinterdrift og renhold med effektivt utstyr.
Skulderbredde er økt for å gi god sidestøtte for effektiv drift og plass til annen samfunnsnyttig infrastruktur. Fortau og G/S-veger vil være eneste tilgjengelig areal for omkjøringer og det er derfor nødvendig at konstruksjonene tåler biltrafikk.
4.2 Boliggater
Boliggater har primært adkomstfunksjon til boliger, forretninger o.l. Sambruk (blanding av biler, syklister og gående) kan være aktuelt på noen adkomstveger. Blandet trafikk skal skje slik at myke trafikanter blir prioritert.
Boliggate 1
Boliggate 1 brukes for inntil 25 boenheter og maksimal veglengde er 400 m. For grisgrendte strøk kan lengden eventuelt forlenges etter avtale med vegholder.
Boliggate 1
Boliggate 2
Boliggate 2 er to-feltsveger for flere enn 25 boenheter. A2-veger skal primært nyttes som atkomst til boligområder.
Boliggate 2Der boliggater munner ut i overordnet veg, skal det foretas en breddeutvidelse av gaten ut mot krysset. Lengden på̊ breddeutvidelsen skal være minst 10 meter.
Boliggater skal ikke tilrettelegges for gjennomkjøringstrafikk.
Sammenstilte krav for boliggater
Endringer fra sentral vegnormal N100
Breddeutvidelse redusert siden det som oftest er små trafikkmengder og lav hastighet på kommunale veger, dette gir muligheter til å bruke trafikkareal i motsatt kjørefelt.
4.3 Samlegater
Samlegater er forbindelsesveger innenfor distrikter, områder og bydeler. Samleveger forbinder boliggatene med hovedvegnettet, og har en oppsamlings- og fordelingsfunksjon. Industriadkomster utformes som samlegater. Samlegater har ikke direkte avkjørsler.
Samlegate 1 (Sa1) med fortau
Samlegate med mindre enn 250 boenheter.
Skisse av samlegate 1 med fortau
Samlegate 2 (Sa2) med fortau
Samlegate med mer enn 250 boenheter og/eller busstrasé.
Skisse av samlegate 2 med fortau
Samlegate 3 (Sa3) med fortau
Samlegate med mer enn 250 boenheter og/eller busstrasé/industriveg.
Skisse av samlegate 3 med fortau
Samlegate 3 (S3) med gang- og sykkelveg
Samlegate med mer enn 250 boenheter og/eller busstrasé/industriveg.
Skisse av samlegate 3 med gang- og sykkelveg
Sammenstilte krav for samlegater
Ved kjøring i kurver trenger kjøretøy mer plass enn på rettlinjet veg. Dette skyldes økt sporingsbredde og overheng.
Breddeutvidelse på fri vegstrekning legges inn når horisontalkurveradius er ≤ 500 m.
Endringer fra sentral vegnormal N100
Breddeutvidelse for de enkelte kjørefelt avhengig av kurveradius, mål in m.
Tegnforklaring:
- MVT - Multivogntog
- VT - Vogntog
- B - Buss
- L - Lastebil
- LL - Liten lastebil
- P - Personbil