1. Kartlegg situasjonen og søk etter kunnskap om temaet.
|
Gå i dialog med personen, undersøk med opne, nysgjerrige spørsmål.
|
Tilsette ved einingane.
|
2. Drøft/meld bekymringa
|
Viss du framleis er bekymra drøft bekymringa med kommunen sin radikaliseringskontakt. Ved behov drøftast saka vidare med lokalt ressursnettverk eller politi.
|
Tilsette i eininga.
Kommunen sin radikaliseringskontakt.
Politiet.
|
3. Førebyggande samtale med den ein er bekymra for.
|
I det tverretatlege samarbeidet drøftast det kven som er mest eigna til å ta ein samtale med vedkommande. Målet er å avklare alvorlegheit og finne ut korleis ein kan hjelpe vedkommande på vegen ut.
|
Kommune.
Politi.
Andre.
|
4. Utnemning av mentor.
|
Gjennom felles drøfting i nettverket utnemnast mentor som skal ha ansvar for å rette/støtte aktuelle instansar der dette er aktuelt.
|
Einingsleiar.
Ressursnettverket.
|
5. Tverrfagleg samarbeid og oppfølging.
|
Klargjer kven som er ansvarfleg for den vidare koordinering og oppfølging.
Utarbeiding og oppfølging av IP for tverrfagleg innstats. Tiltak i IP skal leie til deeskalering av situasjonen.
|
Aktørane på tvers av einingar og forvaltningsnivå.
Føresette til mindreårige personar eller verje.
Utnemnd mentor i saka deltek ved behov.
RVTS midt.
|
6. Oppfølging av personar som har delteke i terrorhandlingar i utlandet (framadkrigarar).
|
Når ein framadkrigar kjem attende, er det kommunen vedkommande bur i som er ansvarleg for å følge opp personen.
Aktuelle fagpersonar, spesialisthelsetenesta og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) vil her vere naturlege støttetenester.
|
Føresette til mindreårige personar.
Verje.
Tillitspersonar.
RVTS midt.
Aktuelle instansar.
|